Sentralstyremedlem Stian Amadeus Antonsens Skeive Refleksjon fredag 6. mai på www.gaysir.no
Jeg har møtt mange homofile som har vært i stabile parforhold over lang tid som ønsker seg barn. De er frustert over at det
er så vanskelig å adoptere og har ikke råd eller ønsker ikke å starte en surrogatiprosess. Når jeg nevner fosterhjem som en
mulighet, er det slående at ingen av dem har sett for seg det som et alternativ.
Kanskje har mange et bilde av fosterhjem som den heterofile familien på landet med stor hage, tre bikkjer og en feit katt?
Kanskje er selve tanken om å være fosterforeldre ukjent og skummelt, kanskje er man redd for at barna skal være vanskelige?
Det skal ikke underslås at det er forskjell på å være adoptivforeldre og fosterforeldre. Som fosterforeldre kan det være krevende
å få barn med store behov, barn som kan ha flytta mye eller bærer på mange negative opplevelser. Man skal også samarbeide
med biologiske foreldre som ofte har rett på samvær med barna. Samtidig får man også støtte og veiledning fra barnevernet
i tillegg til noe økonomisk bistand.
2011 er fosterhjemsåret
I Norge bor det ca 7500 barn og unge i fosterhjem, men det er et stort behov for flere fosterhjem. Derfor har Barne, likestillings-
og inkluderingsdepartementet (BLD) annonsert 2011 som “det store fosterhjemsåret.” Det er supert at de ønsker å rekruttere
flere homofile par som fosterforeldre. På den måten kan vi koble køen av barn som trenger et hjem med homofile par som ønsker
seg barn.
Det tar ofte lang tid før man bestemmer seg for at man ønsker å bli vurdert som fosterforeldre, og derfor er det viktig at
informasjon kommer ut gjennom så mange kanaler som mulig. Vi i LLH har vært dyktige til å kjempe frem like rettigheter når
det kommer til å bli vurdert som adoptivforeldre.
Nå er det viktig at vi jobber like hardt for å frem informasjon om muligheten for å bli fosterforeldre. Vi vil derfor gjerne
bidra i arbeidet med å rekruttere nye fosterforeldre.
Adopsjon på sikt?
Homofile par har hatt mulighet til å være fosterforeldre siden 2003. Men før den nye ekteskapsloven trådte i kraft i 2009,
kunne man ikke være fosterforeldre for barn hvor det var aktuelt med adopsjon på sikt.
Nå kan altså homofile være fosterforeldre i saker med langvarig fosterhjemsplassering og hvor adopsjon på sikt er en mulighet.
Det er også satt ned et utvalg som skal vurdere om det biologiske prinsipp i barnevernet er til barnets beste.
Det biologiske prinsippet har stått svært sterkt i barnevernslovgivningen i Norge og gjort det svært vanskelig for barnevernet
å flytte barn fra sine biologiske foreldre. Dette betyr at de fleste tiltak har vært i hjemmet og flytting har vært siste
utvei. Det betyr også at mange barn har lidd i mange år fordi barnevernet ikke har hatt hjemmel til å flytte barnet.
For meg er det umulig å være objektiv i denne debatten fordi jeg selv har vokst opp i fosterhjem og fordi jeg var heldig som
kom i fosterhjem på et tidlig tidspunkt. Mange barn har imidlertid bodd i mange år med psykisk syke foreldre, voldelige foreldre
eller foreldre som ruser seg, uten at barnevernet har grepet inn utover enkle tiltak i hjemmet.
Derfor mener jeg at det er det er riktig og viktig at det biologiske prinsipp nå diskuteres, og jeg håper at barns rett til
trygge og stabile rammer vil gå foran biologiske foreldres ønske om å stadig få nye sjanser.
Adopsjon som barnevernstiltak mener jeg i den forbindelse bør vurderes for å gi mer stabilitet til de fosterhjemmene som fungerer
godt og der biologiske foreldre ikke er egnet som omsorgspersoner.
Hva kreves for å bli fosterforeldre?
Hvis du og din eventuelle partner ønsker å bli vurdert som fosterforeldre kan dere ta kontakt med den lokale fosterhjemstjenesten.
Man må være minimum 25 år, i en stabil livssituasjon, ha alminnelig god helse, god vandel, gode samarbeidsevner, og en økonomi,
bolig og sosialt nettverk som gir barnet mulighet for alminnelig livsutfoldelse.
I tillegg kreves det noe som mange homofile par har mye av og mange barn får for lite av: overskudd, omsorg og kjærlighet.
Kanskje er det også slik at det å ha opplevd diskriminering og utestengelse gjør homofile bedre i stand til å forstå fosterbarn
som kan møte på fordommer og stigmatisering for sin bakgrunn.
